LHB Norge og 8 andre medlemsorganisasjoner i LGB International er nevnt i rapporten The Hate Review: How the anti-gender movement spread across Europe, 2000-2025, som ble utgitt av en organisasjon som kaller seg Forbidden Colours tidligere i høst. Den omfattende rapporten kartlegger tilstanden i 47 land (46 medlemsland i Europarårdet samt Russland), og stempler både enkeltpersoner og organisasjoner som «hatefulle» og del av det de kaller en «anti-gender-bevegelse». Lars Arnesen, jurist og tidligere styreleder i Oslo Pride, er det eneste norske navnet vi finner blant de utallige bidragsyterne.
Forsiden på rapporten
Ettersom denne rapporten allerede er misbrukt av både Inkluderende feminisme-initiativet og norskspråklig Wikipedia, har vi valgt å oversette LGB Internationals respons på rapporten til norsk.
Uttalelse fra LGB International om «rapporten» fra Forbidden Colours
LGB International er en global sammenslutning av grasrotorganisasjoner for lesbiske, homofile og bifile personer. Ni av våre europeiske medlemsorganisasjoner (Danmark, England, Frankrike, Irland, Island, Norge, Spania, Sveits og Sverige) er nevnt i denne glansede og velfinansierte rapporten med den skremmende tittelen The Hate Review: How the anti-gender movement spread across Europe, 2000-2025. Beskrivelsene av aktivitetene til disse organisasjonen er svært kortfattede og overflatiske, og det virker som de er nevnt bare for å stemple oss med merkelapper som «hat» og «anti-gender-bevegelsen».
Organisasjoner tilsluttet LGB International er verken «hatefulle» eller del av den typen «anti-gender-bevegelse» som Forbidden Colours prøver å mane fram. Vi støtter fullt ut kvinners rettigheter, og vi er mest opptatt av klarspråk om seksuell legning og motstand mot medisinsk såkalt «kjønnsbekreftende behandling» for mindreårige. Arbeidet vårt bygger på en biologisk forståelse av kjønn (sex) som er noe annet enn gender. Vi forstår gender som kulturelle skikker, sosiale normer, stereotypier og forventninger som feilaktig kyttes til kjønn. Verken det at vi vektlegger biologisk kjønn framfor gender, eller at vi ikke tror på det omstridte begrepet kjønnsidentitet, er uttrykk for «hat». Vi anser at rapportens bruk av det uklare begrepet «anti-gender-bevegelsen» er utelukkende nedsettende, og slår sammen svært ulike fenomener under denne betegnelsen. Slike merkelapper har blitt, og vil bli, brukt for å rettferdiggjøre kansellering og scenenekt for personer og organisasjoner nevnt i rapporten. Derved undergraves ytringsfriheten, og det ser ut til at dette er selve hensikten med denne feilslåtte og autoritære rapporten.
LGB International anser rapporten for å være en direkte trussel mot ytrings- og tankefrihet. I rapporten omdefineres uenighet til «forurensing» og «hat». Tendensen er at dette gradvis glir inn i europeiske lover mot «hatprat». Ingen europeiske politikere bør ta denne rapporten på alvor. Den har ingen legitimitet, og politikken den femmer vil undergrave et sunt liberalt demokrati.
LGB International har to hovedspørsmål med underspørsmål til rapportens redaktører:
Spørsmål 1: Er det i et hele tatt mulig å etablere uavhengige LHB-organisasjoner?
Aksepterer Forbidden Colours at lesbiske, homofile og biseksuelle personer skal ha rett til å etablere uavhengige organisasjoner og uttrykke uenighet med LHBTIQ+-organisasjoner i synet på kvinnerettigheter, biologisk kjønn, kjønnsidentitet og offentlig politikk på feltet?
Spørsmål 2: Hva kan eventuelt motbevise rapportens framstilling?
Hvorfor legger ikke rapporten fram noen dokumentasjon på at organisasjoner som kjemper for LHB-rettigheter er del av en såkalt «anti-gender-bevegelse», når vi tvert imot er motstandere av sexismen og de gammeldagse stereotypiene som fremmes av kjønnsidentitets-ideologi?