Åpen høring om Bufdirs faglige råd

GENID Norge arrangerte 13. mars en åpen høring om Bufdirs faglige råd for offentlig ansatte om møter med kjønnsmangfold. Det var innlegg fra GENID Norge, Lærerforeningen VERN, forskernettverket NORSMA, Kvinneaktivistene Oslo og LHB Norge. Her er innlegget fra styreleder Tor Arne Dahl i LHB Norge.

Åpen høring om Bufdirs råd faglige råd for offentlig ansatte om møter med kjønnsmangfold på Litteraturhuset i Oslo, 13. mars 2026

LHB Norge er en frivillig organisasjon for lesbiske, homofile og bifile som ble stiftet i juli 2025. Vi skal ha vårt første årsmøte om en ukes tid.

Vi er særlig opptatt av presist språk om kjønn og seksualitet, og forstår homofili som kjønnsdrift rettet mot personer av samme biologiske kjønn og som en seksuell legning. Kjønn er biologisk, binært og uforanderlig. For oss er dette en grunnleggende forutsetning for i det hele tatt å kunne definere homofili som en seksuell legning.

Vi misliker sekkebetegnelser som «skeiv» og «LHBTQIA+». Merk dere at jeg i prinsippet har anførselstegn rundt hver gang jeg bruker «skeiv» og bokstavrekker med flere bokstaver enn LHB. Det blir for masete å sette inn anførselstegnene i lufta hver gang.

Jeg har sett representanter for «de skeive organisasjonene» bruke ord som «cis-skeiv» og «seksualitetsskeiv» som foretrukne alternativer til homofil. Åpne Høyre bruker «LHBTIQ», som er den offisielle bokstavrekka EU benytter i sitt regnbuebyråkrati.

• T-en står for trans, regnbue-splainer Åpne Høyre for LHB Norge på Minervanett.

• I-en står for intersex, sier de, og forteller hjelpsomt at det fødes 10 barn med denne typen tilstander per år i Norge. Jeg vil legge til at disse barna har en medisinsk diagnose, ofte kalt «Forstyrrelser i kjønnsutvikling» (DSD).

• Q-en står for queer, eller «skeiv» på norsk. Med det mener de «annerledes» eller de som «bryter med tradisjonelle normer». De understreker at «queer» internasjonalt knyttes til en mer radikal tilnærming som ønsker å bryte opp samfunnet slik vi kjenner det. Men dit vil ikke Høyre gå.

Hvordan kan det i det hele tatt være mulig å utforme en felles politisk plattform for disse ulike gruppene?

Foreningen FRI er et eksempel på en «skeiv» organisasjon som prøver å gjøre det. FRI forstår kjønn og seksuell legning helt annerledes enn oss, og fremmer politiske synspunkter og mål som vi er uenige i og som vi mener er skadelig for interessene til lesbiske, homofile og bifile. Vi mener at det er interessemotsetninger mellom transpersoner på den ene siden, og homofile, lesbiske og bifile på den andre siden. Vi ser LHB Norge som en nødvendig organisasjon for å kunne si NEI til FRI og deres «skeive» politikk, og vise at det er ulike meninger blant individene i sekkebetegnelsene. I dag har FRI nærmest monopol på å representere «de skeive» i offentlig debatt. Dette vil vi endre på. Vi vil ikke lenger passivt akseptere deres politiske aktiviteter på vegne av lesbiske, homofile og bifile.

For ikke å bli misforstått: LHB Norge har ingenting imot at det finnes foreninger som jobber for interessene til T, T+ eller hele LHBT+. Men vi er altså strikt LHB. Vi forventer likevel ikke at alle lesbiske, homofile og bifile skal være enige med oss.

Tilsvarende organisasjoner finnes over hele verden. LGB Alliance i England gikk i bresjen, men i dag har alle nordiske land slike organisasjoner. LHB Norge er nasjonal tilknyttet medlemsorganisasjon i det internasjonale nettverket LGB International, som ble etablert to uker før oss.

Vi har særlig engasjert oss mot såkalt kjønnsbekreftende behandling for barn og unge. Tallene fra GIDS-klinikken ved Tavistock i England som gjengis i Hannah Barnes’ bok «Time to Think» fra 2023, viser at 80-90 prosent av ungdommene som fikk medisinsk behandling der, var tiltrukket av sitt eget kjønn. Vi vil ha full stopp av den typen behandling. Det er ingen som kan skille det såkalte «transbarnet» fra andre med kjønnsatypisk adferd, som er typisk for mange som vokser opp som lesbiske, homofile og bifile. I løpet av en normal, umedisinert pubertet vil de fleste av disse barna finne seg til rette i egen kropp.

LHB Norge har både svart på den opprinnelige høringen om Bufdir-rådene og levert innspill til familie- og kulturkomiteen med støtte til representantforslaget fra KrF om å skrinlegge rådene.

I svaret på den opprinnelige høringen la vi vekt på at rådene bygger på en forståelse av kjønn som vi og mange andre er uenige i. Mange ansatte i offentlig sektor vil ha dannet sine egne synspunkter i debatter om kjønn, og det vil være nedlatende å påtvinge dem et språk de ikke tror på, og kanskje til og med kreve at de skal delta på ydmykende kurs utviklet av «organisasjoner på det skeive feltet». Rådene legger også opp til at offentlig ansatte skal bekrefte barns kjønnsidentitet, og dermed spille på lag med og støtte sosial transisjon. Cass-rapporten levert til NHS England i 2024 fraråder en slik tidlig sementering av kjønnsidentitet, som lett kan lede videre til medisinsk kjønnsbekreftende behandling. Generelt fanger ikke rådene opp de senere årenes advarsler fra de medisinske fagmiljøene om såkalt kjønnsbekreftende behandling for barn og unge.

I innspillene til komiteen, har vil lagt mest vekt på to andre ting:

• Vi anser det som autoritært av et statlig direktorat å innføre en kjønnsforståelse som strider mot allmenn oppfatning av kjønn, og det er enda verre at politikerne på Stortinget ikke forstår hvor skadelig dette kan være for tilliten i samfunnet. Polariseringen får sjelden tydeligere uttrykk enn i kjønnsdebatter. Det er ikke MAGA eller høyreekstremt å anse at kjønn er binært. Det vil være uklokt å trumfe gjennom disse rådene når det er så mye velbegrunnet motstand. Resultatet vil kunne bli økt mistro til politikere og statsforvaltningen i en allerede politisk urolig tid.

• Vi mener også at Bufdirs tette samarbeid med det de kaller «organisasjoner på det skeive feltet» (les FRI og PKI) er uryddig og lite tillitsvekkende. FRI og PKI har vært representert i ekspertgruppen under arbeidet med rådene, og de vil motta midler for å utvikle kurspakker i etterkant. Alt tyder på at de allerede er i gang. Pia A. Gaarder dokumenterte dette i Klassekampen-kronikken «Når direktoratet blir aktivister» i desember 2025. Dette er nok et eksempel på hvordan disse organisasjonene har bygd opp et byråkrati som utformer politikk og blir finansiert av offentlige midler. Det er et kunstig marked der organisasjonene lager utredninger med «skeive» elendighetsbeskrivelser som de så må ha penger for å bøte på. Dette må ta slutt.

Det er interessant at de «skeive» politiske nettverkene i Høyre, Rødt, Venstre, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Arbeiderpartiet samlet går mot representantforslaget fra KrF. Det finnes knapt nok uenighet på Stortinget om «skeiv» politikk. Partiene har delegert dette til disse nettverkene og lytter til deres råd.

Helt til slutt: Å skrinlegge språkrådene betyr ikke at «transpersoner og andre som bryter med normer og forventninger knyttet til kjønn» (Bufdirs formulering) kommer til å behandles dårlig framover. Vi stoler såpass på offentlig ansattes evne til å bruke kompetanse og profesjonelt skjønn, slik de har gjort det uten disse rådene fram til nå.